Utendørs vannkraner

Skytten Huseierforening er opprettet og konstruert slik at alle husstander deler utekran per 2 husstander.
Dette betyr i praksis at per husrekke med 4 husstander har kun 2 husstander hovedkran for utevann. Tilsvarende per 6 boenheter har kun 3 hovedkran for utevann osv.
De boenhetene som ikke har hovedkran blir derfor avhengig av naboen som har hovedkranen for å kunne ha vann i sin utekran.

Denne ordningen ble innført når Skytten Huseierforening ble bygget i 1971, og de husstander som ikke har hovedkran for ute kran har rettslig hevd og rett på fri tilgang på vann iløpet av sommersesongen.
Fri tilgang betyr at den husstanden som har hovedkran for utevann IKKE kan nekte naboen vann ved stengning av hovedkran i ferier, utenlandsopphold etc.

Frykt for vannlekkasjer er ikke tilstrekkelig grunnlag for å nekte en nabo vanntilgang når man uansett årsak er bortreist.
Tilsvarende har ikke husstand med hovedkran for utevann rett til å fjerne denne fysisk uten at dette er avtalt med naboen man deler vann med og ny løsning for berørt part er funnet.

Vedlikehold

Begge boenheter skal dele utgifter på vedlikehold av utekran. Dette gjelder dog kun for rørledningen som fører direkte til utekranene og utekranene i seg selv. Ut over dette har ikke boenhet uten hovedkran plikt til å dekke vedlikeholdsutgifter til utekran. Delingen av vedlikeholdsutgifter til offentlig godkjent rørlegger skal være 50/50 hvis ikke annet er avtalt.

Vinterstengning av utevann på høsten

Når det gjelder høststengning av utevann, så påfaller det boenhet med hovedkran å påse at utevannet stenges på høsten i tråd med at det blir kaldere vær/frost. NB! Dette kan ikke datofestes, men må sees i forhold til været slik det er fra år til år. 
NB! Husk at det kan være lurt å si ifra til naboen at nå er vannet stengt for sesongen!
Når utekranen stenges så skal begge utekranene etterlates i åpen stilling, og røret tømmes for vann. Slik skal det stå til våren kommer og det er naturlig å sette på vannet igjen.
Det er fint mulig å sette på utevann igjen selv etter at frostperiode har begynt, men for hver gangs bruk må utekranene tømmes for vann og etterlates i åpen stilling etter hovedvannet er slått av igjen.
Glemmer boenhet med hovedkran å stenge vannet når frosten kommer og røret/kranen sprekker som følge av dette påfaller kostnad for utbedring av utekran boenheten med hovedkran 100%. Eventuelle skader som følge av sprukket rør må tilsvarende dekkes av forsikringen til boenhet med hovedkran, inkludert egenandel.

Ansvar ved utleie av boenheten

Hvis eier av boenhet med hovedkran har leid ut sin bolig til andre må stengning av utevann og tømming av kran og rør til utevann nødvendigvis gjøres av leietaker. Ansvaret påfaller uansett eier. Det er eiers ansvar å påse at leietaker følger opp hvis eier selv ikke kan gjennomføre dette.

Forsikring

Ansvaret for stengning av utevann påfaller den boenheten som har hovedkranen til utevannet, og er ikke noe den andre boenheten kan belastes for, hverken i forhold til vedlikehold som allerede kommentert eller forsikringsmessig.
Boenhet uten hovedkran har selvfølgelig lov til å minne boenhet med hovedkran på at det kan være lurt å stenge utevannet når det er ventet eller har inntruffet frost, men ansvaret påfaller fortsatt boenhet med hovedkranen. 
Forsikring er det kun den som har hovedkranen som har ansvar for, både i form av premie og tilstrekkelig dekning i henhold til krav i Vedtektene.
Boenhet uten hovedkran har ingen forpliktelse her i det hele tatt, hverken for å tegne forsikring eller dekke forsikringskostnad.

Hva gjør man når det har vært tilfeller med sprukne rør med tilhørende skader?

Hvis man hatt tilfeller hvor utekran med tilhørende rør har sprukket, så er det ikke unaturlig at boenhet med hovedkran er skeptisk til å ha på utevann når man ikke er til stede. I slike tilfeller er det naturlig at man opplyser om situasjonen til boenhet uten hovedkran, og med tilhørende oppfordring til å få installert egen utekran.
Bekymringen og ubehaget som følger vannskader skal man ikke ta lett på. Styret finner det derfor naturlig at boenhet uten hovedkran respekterer dette og på sikt går til anskaffelse av egen utekran med tilhørende hovedkran. Dette vil dermed løse begge parters behov for utevann og kontroll med når dette er skrudd på eller av.
Dog er det slik at boenhet med hovedkran må respektere at det kan ta noe tid før boenhet uten hovedkran får installert eget utevann. I denne perioden er det ikke anledning for boenhet med hovedkran å nekte boenhet uten hovedkran utevann.

Kostnad for installering av egen utekran

Kostnad for installering av egen utekran for boenhet som ikke har dette må bæres av boenheten som må installere ny utekran, med mindre forholdet er forårsaket av at boenhet med hovedkran nekter vanntilgang.
Kostnad for etablering av egen utekran med tilhørende hovedkran ligger på ca. Kr. 6000.
Merk: 
Hvis boenhet med hovedkran for utevann nekter den andre part 100% tilgang på vann og dermed tvinger boenhet uten hovedkran til å installere eget utevann, vil den part som nekter den andre tilgang til vann bli ansvarlig for å dekke den andres kostnad i forbindelse med dette. Nekt i denne sammenheng  være 100% for at slikt krav kan rettes mot boenhet med opprinnelig hovedkran.

Samarbeid mellom naboer

Styret har en forventning om at begge parter opptrer fornuftig og i god naboånd jobber sammen for at begge parter skal ha trygghet for sine rettigheter og plikter. Styret vil kunne bistå ved uenighet, men vil i hovedsak følge retningslinjene som angitt her.